ESRS etter Omnibus

Tags:

ESRS etter Omnibus: Hva endrer seg i bærekraftsrapporteringen?

De siste to årene har bærekraftsrapportering beveget seg fra å være noe de største selskapene holdt på med, til å bli et tema som treffer hele næringslivet. Kunder spør. Banker spør. Eiere spør. Og EU har bygget et lovverk som gjør at det ikke lenger er frivillig å svare.

Midt i dette bildet har det skjedd noe uventet: EU har rygget. Ikke bort fra bærekraft som mål, men bort fra omfanget og kompleksiteten i de opprinnelige kravene. Omnibus-pakken, lansert i februar 2025 og vedtatt i mars 2026, representerer den største revisjonen av EUs bærekraftsregelverket siden det ble innført. Færre selskaper rammes, tidsfrister skyves ut, og selve rapporteringsstandardene skal forenkles kraftig.

For mange norske selskaper har dette ført til en naturlig reaksjon: vent og se. Men det er en risikabel strategi. Utsettelse betyr ikke bortfall, og verdikjedepress fra kunder og finansinstitusjoner holder seg uavhengig av hvilke direktivfrister som gjelder. De selskapene som bruker rommet som nå er skapt til å bygge et solid fundament, vil stå langt bedre rustet enn de som venter til det haster.

EU forenkler — men kravene er fortsatt reelle. Her er en oversikt over hva som faktisk har endret seg, hva som fortsatt gjelder, og hva det betyr for din virksomhet

Sustainable Office Conference With Data Displays-2

Hva er ESRS?

ESRS — European Sustainability Reporting Standards — er rapporteringsstandardene som ligger til grunn for CSRD (EUs direktiv om bærekraftsrapportering). De forteller konkret hva selskaper skal rapportere: klimagassutslipp, sosiale forhold, styring, biologisk mangfold og mer. Den første versjonen ble vedtatt av EU-kommisjonen i juli 2023 og inneholder over 1 100 datapunkter.

Hva er Omnibus-pakken?

I februar 2025 lanserte EU-kommisjonen det som kalles Sustainability Omnibus — en bred pakke med forenklingstiltak som berører CSRD, EU-taksonomien og CSDDD. Bakgrunnen er politisk press for å redusere administrative byrder, særlig for næringslivet.

For ESRS betyr dette tre ting: færre selskaper i scope, mer tid på seg, og enklere standarder.

De viktigste endringene — steg for steg

1. Drastisk reduksjon av hvem som må rapportere

Den opprinnelige CSRD ville treffe rundt 50 000 europeiske selskaper. Etter Omnibus er terskelen hevet til selskaper med over 1 000 ansatte kombinert med enten omsetning over 50 millioner euro eller balansesum over 25 millioner euro. Det reduserer antallet pliktige selskaper med anslagsvis 80 prosent.

2. To års utsettelse — «Stop the Clock»

EU vedtok en midlertidig stopp-klokke som utsetter rapporteringsplikten for bølge 2 og 3 med to år. I praksis betyr det at selskaper som skulle rapportert for første gang i 2026 eller 2027, nå tidligst er forpliktet fra henholdsvis 2028 og 2029. I Norge trådte denne utsettelsen i kraft.

3. Quick-fix for bølge 1

Selskaper som allerede rapporterer (bølge 1, de aller største) fikk i juli 2025 en «quick-fix»: de trenger ikke legge til nye datapunkter for regnskapsårene 2025 og 2026 sammenlignet med det de allerede rapporterte for 2024. Dette gjelder særlig selskaper med under 1 000 ansatte i bølge 1.

4. Reviderte ESRS med over 60% færre obligatoriske datapunkter

EFRAG leverte i desember 2025 sitt forslag til forenklede ESRS til EU-kommisjonen. Kommisjonen åpnet 6. mai 2026 en offentlig høring på det reviderte utkastet. Nøkkelendringene inkluderer:

- Mer enn 60 prosent reduksjon i obligatoriske datapunkter
- Tydeligere skille mellom hva som alltid er obligatorisk og hva som er materialitetsbetinget
- Forenkling av vesentlighetsprosessen (dobbel vesentlighet)
- Prioritering av kvantitative datapunkter fremfor narrative krav
- Kortere og tydeligere formuleringer

Selve direktivet (Omnibus I) trådte i kraft 18. mars 2026. Vedtak av de reviderte ESRS-standardene som delegert rettsakt er ventet i løpet av 2026.

Hva betyr dette for norske selskaper?

Du er fortsatt pliktig hvis du har over 1 000 ansatte. Rapporteringsplikten gjelder, og de gjeldende ESRS-standardene fra 2023 er det som brukes inntil de reviderte vedtas.

Du er utsatt — ikke unntatt. Bølge 2 og 3 har fått mer tid, men arbeidet med datagrunnlag, systemer og vesentlighetsvurdering bør ikke avventes til siste sekund. De selskapene som starter tidlig, rapporterer bedre og billigere.

Verdikjeden er ikke utsatt. Store kunder og banker vil fortsatt etterspørre bærekraftsinformasjon. Selv om selskapet ditt er ute av scope, kan det møte krav nedenfra og ovenfra i verdikjeden.

Norsk gjennomføring følger EU. Regnskapsloven kapittel 2a er den norske implementeringen. Finansdepartementet følger EU-prosessen tett og vil oppdatere ESRS-forskriften i takt med vedtakene i Brussel.

Hva bør du gjøre nå?

Selv i en forenklingsfase er den beste investeringen å forstå hva som faktisk er vesentlig for din virksomhet. En god vesentlighetsvurdering er robust uavhengig av om det er 1 100 eller 400 datapunkter som skal rapporteres — og den gir strategisk verdi langt utover compliance.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende gjennomgang av hvor ditt selskap står.

---

Kilder: EU Omnibus I — Direktiv (EU) 2026/470, i kraft 18. mars 2026. EFRAG reviderte ESRS exposure drafts, desember 2025. EU-kommisjonens høring på reviderte ESRS, 6. mai 2026. Quick-fix forordning vedtatt 11. juli 2025, i kraft i Norge 13. november 2025.