Tre år etter innføringen har loven funnet sin form — og kravene er skjerpet i praksis.
Tre år inn er bildet tydeligere. En offisiell evaluering fra 2025 viser at bevisstheten har økt, men at gjennomføringen hos mange fortsatt er for overfladisk. Redegjørelser er generiske, leverandørkjeder kartlegges uten reell prioritering, og for lite resulterer i faktiske endringer. Forbrukertilsynet har skjerpet praksisen sin — og EU er på vei med CSDDD, som vil stille enda strengere krav når det gjennomføres i norsk rett.
Hva er Åpenhetsloven?
Åpenhetsloven — formelt lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold — trådte i kraft 1. juli 2022. Den er en norsk lov forvaltet av Forbrukertilsynet, og den bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).
Kjernen i loven er enkel: virksomheter skal kjenne sin risiko for å bidra til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold — i sin egen drift, blant leverandørene og hos forretningspartnere. Og de skal gjøre noe med det de finner..Hvem gjelder loven for?
Loven gjelder større virksomheter hjemmehørende i Norge, eller som tilbyr varer og tjenester i det norske markedet. Større virksomhet betyr at minst to av tre kriterier er oppfylt:
♦ Salgsinntekt over 70 millioner kroner
♦ Balansesum over 35 millioner kroner
♦ Gjennomsnittlig over 50 ansatte
Børsnoterte selskaper er alltid omfattet, uavhengig av størrelse. Anslagsvis 9 000 virksomheter i Norge er direkte under loven — men mange flere er indirekte berørt fordi kundene deres stiller krav.
Tre hoveplikter
1. Aktsomhetsvurderinger (§ 4)
Bedriften skal kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold — i hele verdikjeden. Det holder ikke med en generell leverandørliste. Loven forventer at du prioriterer etter risiko, setter inn tiltak, og følger opp.
2. Redegjørelse (§ 5)
Minst én gang i året, senest 30. juni, skal bedriften publisere en offentlig redegjørelse på nettsidene sine. Den skal beskrive virksomhetens metode, hvilke risikoer som er avdekket, og hvilke tiltak som er satt i verk. Redegjørelsen underskrives av styret og daglig leder.
3. Informasjonsplikt (§ 6–7)
Alle har rett til å spørre bedriften din om hvordan den håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter. Svar skal gis innen tre uker. Avslag krever lovhjemmel og skriftlig begrunnelse.
Hva er nytt i 2025–2026?
Evaluering av loven (juni 2025). Barne- og familiedepartementet ferdigstilte en offisiell evaluering av åpenhetsloven i juni 2025. Konklusjonen: loven har styrket oppmerksomheten rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold, men det er utfordringer knyttet til ressursbruk, praktisk veiledning og overlapp med andre rapporteringskrav. Evalueringen legger grunnlag for en mulig revidering av loven fremover.
Revidert veiledning fra Forbrukertilsynet (desember 2025). Tilsynet publiserte en oppdatert veiledning for aktsomhetsvurderinger. Den gir mer konkrete råd og presiserer særlig at:
En risikobasert tilnærming er tilstrekkelig — du trenger ikke gjennomgå alle leverandører i detalj
Generelle spørreskjemaer til alle leverandører er lite målrettet; prioriter der risikoen er høy
Dypere kartlegging forventes der det er indikasjoner på høy risiko (geografi, sektor, råvare)
Skjerpet håndheving. Forbrukertilsynet har gjennomført tematiske tilsyn mot blant annet tekstil, sport- og fritidsutstyr, og leverandørkjeder med risiko for tvangsarbeid. Tilsynet legger vekt på reelle funn og konkrete tiltak — ikke på pene policies.
Kobling til EU: CSDDD. Det europeiske direktivet om aktsomhetsvurderinger i verdikjeden (CSDDD) trådte i kraft i EU i 2024 og er på vei inn i norsk rett. Når det skjer, vil det sannsynligvis utløse en revisjon av Åpenhetsloven — med dypere krav, sivilrettslig ansvar og plikt til klimaomstillingsplan for de største virksomhetene. Norske bedrifter bør forberede seg på at kravene øker i takt med at EU-regelverket implementeres.
Vanlige feil — og hvordan unngå dem
Mange bedrifter gjør en innsats, men treffer ikke helt. De vanligste svakhetene i åpenhetsarbeidet er:
♦ Redegjørelsen er generisk — den beskriver prosedyrer, ikke faktiske funn
♦ Leverandørene i tier 2 og dypere er ikke berørt
♦ Oppdateringen skjer én gang i året, ikke løpende ved vesentlige endringer
♦ Ingen klar rutine for å besvare informasjonshenvendelser innen tre uker
♦ Sammenblanding med bærekraftsrapporten — Åpenhetsloven handler spesifikt om menneskerettigheter og arbeidsforhold, ikke klima
Praktisk neste steg
Har du en oppdatert redegjørelse klar til 30. juni? Vet du hvilke leverandører i verdikjeden din som representerer størst risiko? Og har du en intern rutine for informasjonskrav?
Disse tre spørsmålene er et godt sted å starte. Ta gjerne kontakt — vi hjelper deg å gjøre arbeidet med Åpenhetsloven til noe som gir reell verdi, ikke bare etterlevelse på papiret.
---
Kilder: Åpenhetsloven (2022), Forbrukertilsynets reviderte veiledning (desember 2025), Barne- og familiedepartementets evaluering av åpenhetsloven (juni 2025), OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
