BÆREKRAFT · COMPLIANCE · RAPPORTERING
ESG-rammeverk
Vi holder oss oppdatert på utviklingen innenfor det regulatoriske landskapet og de standardiserte rammeverkene. På denne siden finner du informasjon om noen av de mest brukte rammeverkene. Finner du ikke det du leter etter, så ta kontakt med oss, så hjelper vi deg.
Lovfestede rapporteringer
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)
EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) krever at bærekraftsinformasjon inkluderes i styrets årsberetning og underlegges ekstern revisjon. Formålet er å gjøre rapportering om miljø-, sosiale og styringsmessige (ESG) forhold mer sammenlignbart, pålitelig og nyttig for investorer, kunder og andre interessenter.
CSRD er også ment å øke åpenhet og redusere risikoen for grønnvasking. I Norge er reglene innarbeidet i lovgivningen og gjelder fra januar 2024.
Hvem må rapportere?
CSRD gjelder per i dag for børsnoterte selskaper som oppfyller følgende krav:
- mer enn 500 ansatte
- over 580 MNOK i omsetning
- og/eller balansesum på mer enn 290 MNOK
Etter Omnibus-endringene er terskelverdiene revidert slik at CSRD vil gjelde for virksomheter med mer enn 1 000 årsverk og mer enn EUR 450 millioner i nettoomsetning fra regnskapsåret 2027. Disse endringene er vedtatt på EU-nivå, og den norske regjeringen arbeider med lovgivning for nasjonal implementering. Inntil nye forskrifter er vedtatt, gjelder de eksisterende reglene og er beskrevet i det følgende.
Hva skal rapporteres?
CSRD bygger på prinsippet om dobbel vesentlighetsanalyse (DMA), som betyr at selskaper må rapportere både på hvordan vesentlige bærekraftstemaer påvirker selskapet, og hvordan selskapet vesentlig påvirker mennesker og miljø. Vesentlighetsvurderingen skal sikre en balansert og relevant rapport.
Bærekraftsrapporteringen skal gjennomføres i samsvar med European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Disse standardene fastsetter hva selskaper må rapportere på under CSRD. Rammeverket består av 12 standarder som dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige temaer (ESG-temaer), sammen med tverrgående krav og opplysninger. Alle selskaper som er pålagt å rapportere etter CSRD, skal følge ESRS-rammeverket.
CSRD-rapporten skal også inkludere en rapport om EU-taksonomien.
Hvordan rapportere?
Bærekraftsrapporten skal publiseres i en dedikert del av årsrapporten, som en del av styrets årsberetning. Årsrapporten skal være offentlig tilgjengelig på selskapets nettside.
Bærekraftsrapporten skal attesteres av en ekstern revisor, enten den samme som den finansielle revisoren eller en annen kvalifisert revisor.
EU-taksonomien
EU-taksonomien er en sentral del av EUs grønne giv, og har som mål å kanalisere kapital mot aktiviteter som støtter klima- og miljømål.
Den tilbyr et felles klassifiseringssystem for å definere bærekraftige økonomiske aktiviteter og gir investorer, finansinstitusjoner og virksomheter et felles språk for grønne investeringer. Finansinstitusjoner må også rapportere om sin eksponering mot bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter.
Taksonomien er bygget rundt seks miljømål, inkludert klimatilpasning og begrensning av klimaendringer, ressursbruk, sirkulær økonomi, forebygging av forurensning og biologisk mangfold.
Hvem må rapportere?
EU-taksonomien gjelder for selskaper som er underlagt CSRD.
Etter EU Omnibus-endringene (gjeldende fra regnskapsåret 2027) gjelder obligatorisk rapportering for selskaper med:
- mer enn 1 000 årsverk
- over EUR 450 millioner i omsetning
Forenklinger inkluderer en forenklet rapporteringsmal og anvendelse av et vesentlighetsprinsipp for KPI-opplysninger.
Hva skal rapporteres?
Virksomheter må opplyse om andelen av:
- Omsetning
- Kapitalutgifter (CapEx)
- Driftsutgifter (OpEx) knyttet til taksonomi-tilpassede aktiviteter (KPI-er).
Denne informasjonen skal inkluderes i årsrapporten og er underlagt revisjonskrav i henhold til CSRD. Dette forbedrer transparens og sammenlignbarhet i det grønne skiftet.
Hvordan rapportere?
EU-taksonomien implementeres gjennom en strukturert vurdering av økonomiske aktiviteter mot definerte tekniske screeningkriterier. Selskaper må først identifisere hvilke av sine aktiviteter som er berettiget under taksonomien, og deretter vurdere om disse aktivitetene oppfyller kravene for tilpasning.
Taksonomien dekker seks miljømål:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk av vann- og havressurser
- Omstilling til sirkulær økonomi
- Forebygging av forurensning
- Vern av biologisk mangfold og økosystemer
For å være taksonomi-tilpasset må en aktivitet:
- Gi et vesentlig bidrag til minst ett mål
- Ikke påføre betydelig skade på de øvrige målene
- Oppfylle minstekrav knyttet til sosiale forhold og menneskerettigheter
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven har et todelt formål. Den fremmer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i produksjon av varer og tjenester, og gir offentligheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter forebygger og håndterer negative konsekvenser i egen virksomhet, forsyningskjeder og forretningsforbindelser.
Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven har en lovpålagt plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og publisere en årlig redegjørelse på sin nettside innen 30. juni.
Hvem må rapportere?
Åpenhetsloven gjelder for virksomheter hjemmehørende i Norge, samt utenlandske selskaper som tilbyr varer eller tjenester og betaler skatt i Norge. Minst to av følgende tre terskelverdier må overskrides for å være omfattet av loven:
- Omsetning over NOK 70 millioner
- Balansesum over NOK 35 millioner
- Gjennomsnittlig mer enn 50 årsverk i løpet av regnskapsåret
Hva er lovkravene?
Virksomheten må utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECD sine retningslinjer.
Virksomheten må videre publisere en årlig redegjørelse som beskriver deres aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Redegjørelsen skal dekke:
- Identifiserte risikoer og negative konsekvenser
- Tiltak iverksatt for å forebygge eller redusere konsekvenser
- Resultater og oppfølgingstiltak
Redegjørelsen må gjøres offentlig tilgjengelig på selskapets nettside innen 30. juni hvert år.
Hvordan etterleve kravene?
Aktsomhetsvurderinger etter OECD sine retningslinjer inkluderer: 1) Forankring av ansvarlighet i retningslinjer, 2) Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser, 3) Iverksette tiltak, 4) Oppfølging av tiltak og resultat, 5) Kommunisere med berørte interessenter, og 6) Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting/erstatning
I tillegg til redegjørelsen må virksomheten også skriftlig besvare henvendelser fra offentligheten om disse temaene innen rimelig tid og senest innen tre uker.
CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism)
CBAM er EUs grensejusteringsmekanisme for karbon og skal motvirke karbonlekkasje ved å sikre at importerte varer pålegges en karbonkostnad tilsvarende den EU-produsenter møter gjennom EUs kvotehandelssystem (EU ETS).
Ordningen skal bidra til rettferdige konkurransevilkår og stimulere til utslippsreduksjoner globalt.
Hvem må rapportere?
CBAM gjelder virksomheter som importerer bestemte varer til EU.
Ordningen omfatter blant annet:
- Sement
- Jern og stål
- Aluminium
- Gjødsel
- Elektrisitet
- Hydrogen
Importører av disse varene må rapportere utslipp knyttet til de importerte produktene.
Hva skal rapporteres?
Virksomheter skal rapportere de innebygde klimagassutslippene knyttet til importerte varer.
Rapporteringen omfatter:
- Direkte utslipp fra produksjon
- Indirekte utslipp der dette kreves
- Mengde importerte varer
- Informasjon om produksjonsanlegg
- Eventuelle karbonavgifter betalt i opprinnelseslandet
Hvordan rapportere?
Virksomheten må innhente utslippsdata fra produsenter og leverandører.
Dette inkluderer:
- Identifisering av CBAM-pliktige varer
- Innsamling av utslippsdata fra produksjonsanlegg
- Beregning etter EUs metodikk
- Dokumentasjon av datagrunnlag
- Innsending av CBAM-rapportering gjennom EUs rapporteringsløsning
EUDR (EU Deforestation Regulation)
EUs avskogingsforordning skal redusere EUs bidrag til global avskoging og skogforringelse.
Regelverket krever at produkter som omsettes i EU er avskogingsfrie og produsert i samsvar med lovgivningen i opprinnelseslandet.
Hvem må rapportere?
EUDR gjelder operatører og handelsaktører som omsetter utvalgte råvarer og produkter i EU.
Regelverket omfatter blant annet:
- Storfe
- Kakao
- Kaffe
- Palmeolje
- Naturgummi
- Soya
- Trevirke
Hva er lovkravene?
Virksomheten må dokumentere at produktene:
- Er avskogingsfrie
- Er lovlig produsert
- Kan spores tilbake til opprinnelsesstedet
Rapporteringen omfatter blant annet:
- Geolokasjonsdata for produksjonsområder
- Leverandørinformasjon
- Risikovurderinger
- Risikoreduserende tiltak
- Dokumentasjon på etterlevelse
Hvordan etterleve kravene?
Virksomheten må etablere en aktsomhetsprosess.
Dette inkluderer:
- Kartlegging av leverandørkjeden
- Innsamling av opprinnelsesdata
- Innhenting av geolokasjonsinformasjon
- Gjennomføring av risikovurderinger
- Utarbeidelse og innsending av erklæringer om aktsomhetsvurdering
DPP (Digitalt Produktpass)
Digitalt Produktpass (DPP) er en sentral del av EUs Ecodesign for Sustainable Products Regulation (ESPR).
Formålet er å gjøre produktinformasjon tilgjengelig digitalt gjennom hele produktets livssyklus, og dermed støtte sirkulær økonomi, sporbarhet og bærekraftige valg.
Hvem må rapportere?
Kravene vil gjelde produsenter, importører, distributører og andre aktører som bringer omfattede produkter på EU-markedet.
Aktuelle produktgrupper forventes blant annet å inkludere:
- Batterier
- Tekstiler
- Elektronikk
- Byggevarer
- Andre utvalgte produktkategorier
Hva skal rapporteres?
Det digitale produktpasset skal inneholde relevant produktinformasjon, som:
- Produktidentifikasjon
- Materialsammensetning
- Farlige stoffer
- Karbonfotavtrykk
- Holdbarhet og reparerbarhet
- Resirkulert innhold
- Informasjon om gjenbruk og gjenvinning
Hvordan rapportere?
Virksomheten må etablere digitale løsninger for håndtering og deling av produktdata.
Dette inkluderer:
- Innsamling av produkt- og materialdata
- Sporbarhet i leverandørkjeden
- Forvaltning av produktinformasjon
- Oppdatering av data gjennom produktets livssyklus
- Tilgjengeliggjøring av informasjon via QR-kode eller tilsvarende løsning
Frivillig rapportering
Voluntary Sustainability Standard (VS/VSME)
Den frivillige bærekraftsstandarden (VS), tidligere kjent som VSME, er utformet for selskaper som ikke er underlagt CSRD, men som velger å rapportere om bærekraft frivillig. Den hjelper virksomheter med å svare på økende forespørsler om ESG-informasjon fra kunder, leverandører, banker og investorer på en strukturert og proporsjonal måte, og setter samtidig et tak for hva disse kan spørre om.
Standarden støtter transparens og sammenlignbarhet, og er samtidig praktisk og skalerbar for mindre og mellomstore selskaper.
En dobbel vesentlighetsanalyse (DMA) er ikke påkrevd under VSME, men forblir et strategisk viktig verktøy for å prioritere de mest relevante bærekraftstemaene og styrke det overordnede ESG-arbeidet.
Hvem må rapportere?
Standarden er beregnet på selskaper som ikke er omfattet av CSRD, særlig små og mellomstore bedrifter (SMB-er). Den er egnet for:
- Selskaper som mottar forespørsler om bærekraftsdata fra interessenter
- Virksomheter som forbereder seg på fremtidige regulatoriske krav
- Bedrifter som søker en strukturert tilnærming til ESG-rapportering
For selskaper med mer enn 750 ansatte vil VSME kanskje ikke gi tilstrekkelig detaljeringsgrad, og mer omfattende rammeverk som ESRS kan være mer hensiktsmessig.
Hva skal rapporteres?
VS/VSME består av to moduler:
- En grunnmodul med grunnleggende bærekraftsopplysninger
- En mer omfattende detaljert modul med mer detaljert informasjon
Selskaper kan velge å rapportere ved hjelp av kun den grunnleggende modulen eller begge moduler, avhengig av størrelse, kompleksitet og interessentbehov.
Opplysningene dekker typisk sentrale ESG-temaer, inkludert miljøpåvirkning, sosiale forhold og styringsmessig praksis.
Hvordan gå frem?
Selskaper implementerer standarden ved å velge passende modul(er) og samle inn relevante ESG-data i tråd med standardens krav. Prosessen inkluderer:
- Identifisering av relevante bærekraftstemaer
- Innsamling og strukturering av ESG-data
- Besvare interessenters informasjonsforespørsler
- Publisering av opplysninger i et konsistent og transparent format
Rammeverket er utformet for å være proporsjonalt, slik at selskaper kan starte enkelt og gradvis utvide rapporteringen etter hvert som modenheten øker.
Klimagassregnskap
Klimagassregnskap måler og rapporterer et selskaps klimagassutslipp (GHG), og gir innsikt i dets miljøpåvirkning på tvers av virksomheten og verdikjeden.
Det er et sentralt verktøy for å identifisere virksomhetens påvirkninger på klima, reduksjonsmuligheter og støtte overgangen til en lavkarbonøkonomi.
Formålet er videre å sikre transparent, konsistent og sammenlignbar rapportering av utslipp, slik at virksomheter kan møte regulatoriske krav, interessentforventninger og klimamål.
Hvem skal eller kan rapportere?
Klimagassregnskap etter GHG-protokollen er relevant for alle virksomheter som ønsker å forstå og redusere sin klimapåvirkning. Det er påkrevd for:
- Selskaper underlagt CSRD og ESRS (E1 Climate Change)
- Virksomheter med klimamål (f.eks. netto null eller vitenskapsbaserte mål)
- Bedrifter som svarer på forventninger fra investorer, kunder eller regulatorer
- Skal du rapportere etter VSME/VS må man også ha klimagassregnskap
Klimagassregnskap brukes også i stor utstrekning frivillig av selskaper som forbereder seg på fremtidige krav eller styrker sin ESG-rapportering.
Hva skal rapporteres?
Selskaper rapporterer klimagassutslipp basert på internasjonalt anerkjente standarder, primært GHG-protokollen. Utslipp kategoriseres i:
- Scope 1: Direkte utslipp fra eide eller kontrollerte kilder
- Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi
- Scope 3: Andre indirekte utslipp i verdikjeden
Typiske opplysninger inkluderer:
- Totale utslipp (CO₂e) per scope
- Målinger av utslippsintensitets
- Viktigste utslippskilder og -drivere
- Fremgang mot mål og basisår
Klimarapportering kan også tilpasses ESRS og GRI-standarder (GRI 305) og , noe som sikrer konsistens på tvers av bærekraftsrapporteringsrammeverk.
Hvordan gjør man det?
GHG-protokollen (GHG-Protocol) er den mest brukte standarden for måling og rapportering av utslipp. Prosessen inkluderer:
- Definering av organisatoriske og operasjonelle grenser
- Innsamling av aktivitetsdata (f.eks. energi, drivstoff, forbruk, transport)
- Anvendelse av utslippsfaktorer for å beregne CO₂e-utslipp
- Konsolidering og validering av utslippsdata på tvers av scopes
Selskaper kan bruke både aktivitetsbaserte eller forbruksbaserte (spend) metoder, ofte støttet av digitale verktøy integrert med ERP-systemer.
Klimagassregnskap er også en nyttig input til en dobbel vesentlighetsanalyse (DMA) der man skal identifisere og prioritere klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Resultater rapporteres i tråd med rammeverk som ESRS, VSME og GRI, noe som forbedrer transparens og sammenlignbarhet på tvers av virksomheter.
CDP (Carbon Disclosure Project)
CDP er et globalt rapporteringsrammeverk som gjør det mulig for virksomheter å måle, håndtere og rapportere miljøpåvirkning knyttet til klima, vann og avskoging.
CDP brukes av investorer, kunder, banker og andre interessenter for å vurdere virksomheters miljøprestasjoner og klimaarbeid.
Hvem skal eller kan rapportere?
CDP er i utgangspunktet frivillig, men rapportering etterspørres i økende grad av:
- Investorer
- Kunder
- Banker og finansinstitusjoner
- Offentlige virksomheter
Mange selskaper mottar rapporteringsforespørsler gjennom sine kunder eller investorer.
Hva skal rapporteres?
Virksomheter rapporterer informasjon om miljøpåvirkning og miljøstyring.
Rapporteringen omfatter typisk:
- Klimagassutslipp
- Klimarisiko og klimamuligheter
- Klimamål og overgangsplaner
- Energiforbruk og fornybar energi
- Vannforvaltning
- Avskogingsrelaterte risikoer og tiltak.
Hvordan gjør man det?
Virksomheten rapporterer gjennom CDPs digitale plattform.
Dette inkluderer:
- Innsamling av miljødata
- Beregning av klimagassutslipp
- Kartlegging av klimarisiko
- Fastsettelse av mål og tiltak
- Utfylling og innsending av årlig CDP-spørreskjema
Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)
TCFD er et internasjonalt rammeverk for rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter. Det har spilt en sentral rolle i å hjelpe selskaper med å strukturere sin tilnærming til klimarisiko, scenarioanalyse og strategisk planlegging, og har påvirket nyere rammeverk som ESRS.
Formålet er å øke transparensen rundt hvordan klimaendringer påvirker virksomheter, og legge til rette for bedre beslutningstaking for investorer, interessenter og ledelse.
Hvem kan rapportere?
TCFD er mye brukt av selskaper globalt og er særlig relevant for:
- Selskaper underlagt CSRD og ESRS (som bygger på TCFD-prinsipper)
- Virksomheter eksponert for klimarelaterte risikoer
- Bedrifter som svarer på forventninger fra investorer og markedet
Selv om TCFD ikke alltid er et selvstendig lovkrav, er det i økende grad innarbeidet i regulatoriske rammeverk og beste praksis for rapportering.
Hva skal rapporteres?
TCFD er strukturert rundt fire kjernepilarer:
- Styring: Tilsyn og håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter
- Strategi: Faktiske og potensielle påvirkninger på virksomhet, strategi og finansiell planlegging
- Risikostyring: Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarisikoer
- Måltall og mål: Måleparametere som brukes og mål som settes for å håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter
Rammeverket introduserer også analyse av:
- Fysiske risikoer (f.eks. ekstremvær, flom, tørke)
- Overgangsrisikoer (f.eks. regulering, teknologiskifter, markedsendringer)
Hvordan gjøres det ?
TCFD implementeres ved å integrere klimahensyn i eksisterende styrings-, strategi- og risikostyringsprosesser. Prosessen inkluderer:
- Identifisering av klimarelaterte risikoer og muligheter
- Vurdering av påvirkninger på virksomhet og finansiell ytelse
- Gjennomføring av klimascenarioanalyse
Scenarioanalyse sammenligner typisk:
- Et lavutslippsscenario i tråd med Parisavtalen
- Et høyutslippsscenario med fortsatt høye utslipp
Dette hjelper virksomheter med å forstå hvordan ulike fremtidige utviklingsbaner kan påvirke drift, strategi og investeringer over tid. Resultatene rapporteres i tråd med de fire TCFD-pilarene og tilpasses i økende grad rammeverk som ESRS og GRI, noe som støtter konsistent og sammenlignbar rapportering.
Science Based Targets initiative (SBTi)
Science Based Targets initiative (SBTi) er et internasjonalt rammeverk som hjelper virksomheter med å sette klimamål som er i tråd med den nyeste klimavitenskapen og målene i Parisavtalen.
SBTi gir selskaper en anerkjent metode for å redusere klimagassutslipp og bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 °C. Rammeverket støtter virksomheter i arbeidet med å utvikle troverdige utslippsmål og klimaplaner.
Hvem kan rapportere?
SBTi er et frivillig rammeverk som kan benyttes av virksomheter i alle bransjer og størrelser.
Det er særlig relevant for:
- Selskaper med egne klimamål
- Virksomheter som rapporterer etter CSRD, CDP eller IFRS
- Organisasjoner som ønsker å dokumentere vitenskapsbaserte utslippsreduksjoner
- Selskaper som møter krav fra kunder, investorer eller finansinstitusjoner
Virksomheter som forplikter seg til SBTi må utvikle og få sine mål validert av SBTi.
Hva skal rapporteres?
Virksomheten skal dokumentere sine klimamål og fremdriften mot disse.
Rapporteringen omfatter typisk:
- Scope 1-utslipp
- Scope 2-utslipp
- Scope 3-utslipp (der dette er relevant)
- Kortsiktige utslippsmål
- Langsiktige netto-null-mål
- Fremdrift mot fastsatte mål
- Tiltak og planer for utslippsreduksjon
Målene skal være basert på vitenskapelige metoder og være i tråd med SBTis kriterier.
Hvordan gjøres det ?
Virksomheten må etablere et utslippsregnskap og utvikle klimamål i henhold til SBTis metodikk.
Dette inkluderer:
- Kartlegging av Scope 1, 2 og 3-utslipp
- Fastsettelse av referanseår (baseline year)
- Beregning av utslippsbaner og reduksjonsmål
- Innsending av mål for validering hos SBTi
- Årlig oppfølging og rapportering av fremdrift
Virksomheter bør integrere klimamålene i strategi, investeringer og operasjonelle beslutninger for å sikre reell utslippsreduksjon over tid.
IFRS Sustainability Disclosure Standards
IFRS Sustainability Disclosure Standards, utviklet av ISSB, er et globalt rammeverk for rapportering av bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som kan påvirke virksomhetens verdi og økonomiske resultater.
Standardene består primært av IFRS S1 og IFRS S2 og skal gi investorer sammenlignbar og beslutningsrelevant informasjon.
Hvem kan rapportere?
IFRS-standardene gjelder virksomheter i land som har innført eller tatt i bruk ISSB-standardene.
Dette kan omfatte:
- Børsnoterte selskaper
- Større virksomheter
- Selskaper underlagt nasjonale rapporteringskrav
- Virksomheter som ønsker å møte investorforventninger
Hva skal rapporteres?
Virksomheten skal rapportere vesentlige bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter.
Rapporteringen skal omfatte:
- Styring og governance
- Strategi
- Risikostyring
- Måltall og målsettinger
- Klimarelaterte risikoer og muligheter
- Klimagassutslipp
- Omstillingsplaner og klimamål
Hvordan gjøres det ?
Virksomheten må etablere prosesser for å identifisere, vurdere og overvåke bærekraftsrelaterte forhold.
Dette inkluderer:
- Gjennomføring av vesentlighetsvurderinger
- Analyse av økonomiske konsekvenser
- Innsamling og kvalitetssikring av data
- Oppfølging av mål og KPI-er
- Rapportering i tråd med IFRS S1 og IFRS S2
Selskaper bør integrere bærekraftsrapporteringen med eksisterende styrings-, risiko- og finansielle rapporteringsprosesser.